Søtt og nusselig?

Arbeidet med strikk og drikk-bloggen, samt jakta på den heilage gral, har ført meg innom mang ein strikkeblogg. Den heilage gral innan strikking er for meg den ultimate kule oppskrift, men den er jeggu ikkje enkel å finne. Strikkeprodukt havnar ofte (og dermed også bloggane) i to kategoriar;

1; svære fluffy produkt frå åttitalet,
eller
2: søtt og nusseleg.

Grøne og lilla kunsttrikkprodukt havnar i kategori ein om det skulle vere noko tvil, og kategori ein droppar eg å kommentere ytterligare ettersom den av natur allereie tek opp for mykje plass.

Men... det var kategori to;kvifor skal strikk vere så søtt og nusselig??
Må det vere pastell fargar til barn? må det vere sau, katt eller hjerter??

Eg har difor satt meg eit mål om å PØNKE strikkinga! Til dette treng eg så klart innspel! kva kan strikkast, kva mønster? Ynskjer?

hmm og biletet? vel det er ein heldig liten pøbel på snart 2 år som skal bli tøffaste gut i barnehagen....

bambus eller stål? kap 1

Hva slags strikkepinner skal jeg velge? Bambus eller rustfritt stål? Dette dilemmaet vil mang en strikker kjenne igjen. Etter 11. september og flylselskapenes strengere restriksjoner trodde mange at svaret ville gi seg selv... Selv ville jeg snarere fryktet en flykaprer, utstyrt med et arsenal stålstrømpepinner nr 3, enn ditto utstyrt med en family-pack shampoo. Men strikkingen vil man jo ikke oppgi - ... lenge var derfor løsningen å demontere strikketøyet før det skulle gjennom sikkerhetssjekken. Pinnene blie lagt parallelt med kuffertens stålkonstruerte trilleanordning, for deretter å remonteres i luften, slik at man var sikret en god progresjon på strikkeriet også under reisen. Stor var derfor min overraskelse når det viste seg at strikkepinner ikke på langt nær anses som den trussel som utgjøres av 3 kilo multer (en venninne måtte avlevere til destruksjon i sikkerhetssjekken ved juletider).
Konklusjon: Flyselskap kan tvinge deg til mye - men når det gjelder valg av strikkepinner, stål eller bambus, må man basere valget på annet rasjonale.

Grensa mellom confident og too confident

Som Guru for confident knitting har eg kasta med over oppskrifter beregna på gamle damer med årelang kunnskap og erfaring. Det heile har faktisk gått over all forventninga, sett vekk ifrå litt knoting når det gjeld felling ( som sjølvklart ikkje var beskrevet i oppskrifta)

Eg følte heile selbustrikkinga var såpass enkel at eg likså godt kunne sjå ein film medan eg holdt på.

Efaringa tilseie at jo enklare underholding jo lettare er det med strikking. Det viste seg derimot at hollywoodfilmen eg såg under vott nummer 2 krevde litt meir merksemd enn bollywoodfilmen under vott nummer 1.


Dette var noko eg virkeleg ikkje brydde meg om, sidan eg trossalt er ein confident knitter....


vel eg kan vel trygt seie at eg har passert grensa til TOO bloody confident ...


FINN EIN FEIL: